forever chasing sunsets

SÅ HYGGELIG Å MØTE DEG

Jeg er Elisabeth 

Jeg er fotografen og den kreative kraften bak Eventyrlig Fotografering med base i Heddal i Telemark. Med over 14 år i felt elsker jeg å kombinere fotografering, tilstedeværelse, energi og business.  Jeg spesialiserer meg på drømmeaktige, eteriske bilder inspirert av nordisk natur og jeg bruker den samme visuelle sensibiliteten til å lede merkevareuttrykket til kunder og bedrifter jeg jobber med. Fra å bygge Yogafabrikken fra null, til publisering i internasjonale magasiner, til å stå på scenen på Verdensdagen for psykisk helse er jeg stolt over å fortelle deg at jeg vet hva det vil si å bygge noe ekte.

Jeg har vært igjennom det som river deg fra deg selv. Å kjenne at kroppen sakte er på vei til å dø med cellegift, tap som åpner gamle sår som jeg ikke visste var der. Et nervesystem som lukker seg fullstendig. År på reise, eventyr, lete og så - å prøve å finne veien hjem igjen. Det perfekte uperfekte livet. 

Det jeg fant på veien endret alt: det handler ikke om å unngå det som er vanskelig. Det handler om å kunne lande i kroppen din igjen. Veldig sakte. Veldig varsomt. Og forstå at du alltid var nok. Det er ikke noe jeg lærte på google. 

Det lærte jeg gjennom fjorten år som fysioterapeut hvor jeg skjønte at kroppen holder alt. Smerten, rustningen vi bygget rundt oss, historiene vi fortalte oss selv for å overleve. Det lærte jeg gjennom yoga og somatisk arbeid hvor jeg skjønte at man kan bli myk igjen. Det lærte jeg gjennom å gå gjennom mitt eget skyggearbeid, min egen sorg, min egen healing. Jeg lærte å ikke hoppe over det vanskelige. Men å heller gå gjennom det.

Medlemskapet for oss spirituelle, kreative som driver business, men samtidig trenger å stoppe opp, puste og åpne opp for det som er akkurat her og nå

• Møtes i et fellesskap av kvinner med rom for både dybde, ro og vekst
• Utforske yoga, bevegelse og pust som verktøy for mer tilstedeværelse i hverdagen
• Lære hvordan du kan regulere nervesystemet og finne tilbake til en følelse av trygghet i kroppen
• Skape mer balanse mellom det å gjøre og det å være
• Utforske hva egne grenser betyr – og hvordan de kan støtte livet du ønsker å leve
• Styrke kontakten med egen verdi og det som gir deg ekte tilfredshet og mening
• Forstå hvordan sykluser påvirker energi, behov og kapasitet gjennom måneden
• Leve mer i takt med naturens rytmer og sesongenes skiftninger
• Få støtte til å møte hverdagens utfordringer med større ro, klarhet og selvinnsikt
• Utvikle en dypere relasjon til deg selv, kroppen din og det som er viktigst for deg

Det er både her i Notodden og på Zoom for dere som bor andre steder.

Jeg håper du har lyst til å være med 🤍

Hvorfor jeg ikke velger bare én ting

Jeg tror ikke vi er ment å være bare én ting.

Jeg tror vi kvinner er flerdimensjonale. Vi er dypere, villere og mykere enn vi gir oss selv lov til å være. Vi bærer hele univers inni oss, og så prøver vi å presse alt det inn i én tittel, én rolle, én boks som de rundt oss forstår.

Vi skaper. Vi nærer. Vi løfter hverandre opp. Vi tiltrekker. Vi forvandles og forvandles igjen, akkurat som årstidene, som månen, som vannet som aldri er det samme to ganger. Vi holder liv. Vi holder hverandre. Og altfor ofte glemmer vi å holde oss selv.

I mange år følte jeg meg fanget. Fanget i prestasjon, i forventninger, i den stille overbevisningen om at jeg måtte velge noe, ta et valg mot én retning, én identitet, én versjon av meg selv som var akseptabel. Det tok meg utrolig lang tid å forstå at buret var bygget av mine egne tanker. At dørene aldri var låst. At nøkkelen alltid lå i kroppen, og ikke i hodet.

Og det er her alt jeg gjør henger sammen.

Som fysioterapeut lytter jeg til det kroppen sier når ordene ikke strekker til. Mange år med hender på kropper har lært meg at vi holder på mer enn vi tror, og at det som slipper i kroppen, slipper overalt.

Som yogalærer guider jeg folk tilbake til pusten, til bevegelsen, til det stille området i kroppen der prestasjonen ikke bor.

Som fotograf ser jeg det ekte. Det som finnes i ansiktet når masken faller. Det som lyser opp i øynene når noen endelig lar seg bli sett. Det er alltid det vakreste. Alltid.

Det er ikke tre yrker. Jeg har funnet mitt kall, det bare viser seg med på tre ulike måter.

Fordi kroppen som slipper i en yogaøkt er den samme kroppen som stråler foran kameraet. Og kvinnen som forstår nervesystemet sitt er den samme kvinnen som finner styrken til å sette grenser, ta plass, og leve i sitt eget tempo.

Når vi finner styrken i vår egen sårbarhet, og frykten for å vise det frem forsvinner, så skjer det noe. Vi blir friere. Lettere. Mer lykkelige. Vi endelig lar oss selv være hele.

Alt jeg har lært på min vei gjør at jeg ikke ønsker å jobbe som kun én ting. Det ene kan ikke utelukke det andre. Kroppen kan ikke utelukke pusten. Pusten kan ikke utelukke bildet. Bildet kan ikke utelukke følelsen.

Det henger sammen. Akkurat som deg.

Eventyrlig. Ekte. Ditt.

Elisabeth